Intervju

FRAGMENTETS KUNST

Walter Benjamin: Når klipp og lim blir anerkjent som kunst, forandres blikket på verden og historien.

Tom Egil Hverven
SAMLER: – Min far klarte å ta vare på noen bøker av Marx fra før krigen, blant annet «Kapitalen», sier Jan Brockmann. FOTO: TOM HENNING BRATLIE SAMLER: – Min far klarte å ta vare på noen bøker av Marx fra før krigen, blant annet «Kapitalen», sier Jan Brockmann. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Enkeltes liv er mer sammenvevd med historien enn andres. Kunsthistorikeren Jan Brockmann vokste opp i Tyskland, midt i den perioden Walter Benjamin arbeidet med «Passasjeverket». Mens bombene regnet over Berlin, var den åtte-ti år gamle Jan og moren i skjul i Bayern. Brockmanns far var i ferd med å bli en anerkjent maler, senere representert ved blant annet Museum of Modern Art (MOMA) i New York.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.