Leder

Nasjonalstat

Bjørgulv Braanen
  • Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er aktuell med boka «Nasjonalisme» på Dreyer forlag. Han mener nasjonalstaten på ingen måte ligger på sotteseng. Det kan snarere se ut som om arbeidet for ytterligere integrering i EU med sterke føderale trekk bidrar til å styrke nasjonalismen. Østerud viser at nasjonalisme kan anta svært forskjellige former; den er ingen fasttømret ideologi. Når alt strippes ned, er det eneste fellestrekket at den går inn for at lovgivningen skal skje på nasjonalstatlig nivå. Selv nærstående land som Norge og Sverige har ulik tilnærming til det nasjonale. Den norske nasjonalismen var en liberal, demokratisk bevegelse nær knyttet til kampen for folkestyre, allmenn stemmerett og unionsoppløsning. I Sverige var derimot nasjonalismen en overklassegreie med hyllest av stormaktstida på 1600-tallet. Ettersom nasjonen var borgerskapets «eiendom», knyttet den framvoksende arbeiderbevegelsen seg i liten grad til den svenske nasjonalstatens historie. Der norske venstrefolk og radikale demokrater leste Snorres kongesagaer og kunne årstall som 1814, 1884 og 1905 på rams, var de over kjølen opptatt av framtida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Ewa Sapieżyńska

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Anna Krokene

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Ewa Sapieżyńska