Leder

Nasjonalstat

  • Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er aktuell med boka «Nasjonalisme» på Dreyer forlag. Han mener nasjonalstaten på ingen måte ligger på sotteseng. Det kan snarere se ut som om arbeidet for ytterligere integrering i EU med sterke føderale trekk bidrar til å styrke nasjonalismen. Østerud viser at nasjonalisme kan anta svært forskjellige former; den er ingen fasttømret ideologi. Når alt strippes ned, er det eneste fellestrekket at den går inn for at lovgivningen skal skje på nasjonalstatlig nivå. Selv nærstående land som Norge og Sverige har ulik tilnærming til det nasjonale. Den norske nasjonalismen var en liberal, demokratisk bevegelse nær knyttet til kampen for folkestyre, allmenn stemmerett og unionsoppløsning. I Sverige var derimot nasjonalismen en overklassegreie med hyllest av stormaktstida på 1600-tallet. Ettersom nasjonen var borgerskapets «eiendom», knyttet den framvoksende arbeiderbevegelsen seg i liten grad til den svenske nasjonalstatens historie. Der norske venstrefolk og radikale demokrater leste Snorres kongesagaer og kunne årstall som 1814, 1884 og 1905 på rams, var de over kjølen opptatt av framtida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.