Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er aktuell med boka «Nasjonalisme» på Dreyer forlag. Han mener nasjonalstaten på ingen måte ligger på sotteseng. Det kan snarere se ut som om arbeidet for ytterligere integrering i EU med sterke føderale trekk bidrar til å styrke nasjonalismen. Østerud viser at nasjonalisme kan anta svært forskjellige former; den er ingen fasttømret ideologi. Når alt strippes ned, er det eneste fellestrekket at den går inn for at lovgivningen skal skje på nasjonalstatlig nivå. Selv nærstående land som Norge og Sverige har ulik tilnærming til det nasjonale. Den norske nasjonalismen var en liberal, demokratisk bevegelse nær knyttet til kampen for folkestyre, allmenn stemmerett og unionsoppløsning. I Sverige var derimot nasjonalismen en overklassegreie med hyllest av stormaktstida på 1600-tallet. Ettersom nasjonen var borgerskapets «eiendom», knyttet den framvoksende arbeiderbevegelsen seg i liten grad til den svenske nasjonalstatens historie. Der norske venstrefolk og radikale demokrater leste Snorres kongesagaer og kunne årstall som 1814, 1884 og 1905 på rams, var de over kjølen opptatt av framtida.