Kommentar

Ute av sitt element

N-ordet: Faller den triple bunnen ut når et norsk publikum synger med, på konsert med Kendrick Lamar eller Randy Newman?

EUROPEISK RAP-PUBLIKUM: I noenlunde representativt utvalg, i form av første rad under Kendrick Lamars opptreden i Hyde Park i London, sommeren 2016. FOTO: SIMONE JOYNER/GETTY IMAGES Simone JoynerEUROPEISK RAP-PUBLIKUM: I noenlunde representativt utvalg, i form av første rad under Kendrick Lamars opptreden i Hyde Park i London, sommeren 2016. FOTO: SIMONE JOYNER/GETTY IMAGES Simone Joyner

Man har kanskje gjentattdet ved enhver mulig anledning her i disse spaltene. Allikevel er det ikke før man står der ute ved Telenor Arena i Bærum, i en kaotisk og tilsynelatende endeløs kø med mer eller mindre synlig feststemt norsk ungdommer (som allikevel oppfører seg mer disiplinert enn på «folkefest i Kollen», si!) – ikke før i køen der ute er det man tar det fullt og helt innover seg, at en såpass avansert og mangefasettert artist som Kendrick Lamar har blitt popikon for et purungt publikum. Det er faktisk unikt, det har i hvert fall ikke skjedd noe lignende siden Prince sin storhetstid på åttitallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etter­føl­gelse