Anmeldelse

Deltakar og tilskodar

Allmenn? Rachel Cusks «Omriss» viser at passivitet er eit privilegium.

Eivind Myklebust
SPEGEL: Hos Rachel Cusk speglar forteljaren seg i dei andres historiar. FOTO: TOM HENNING BRATLIE SPEGEL: Hos Rachel Cusk speglar forteljaren seg i dei andres historiar. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Rachel Cusk

Omriss

Litteratur

Oversatt av Agnete Øye

Gyldendal 2018, 216 sider

I vår tid, i alle fall i Vesten, kan det ofte verke som vi tenkjer på andre som grenser rundt oss sjølve; som levande, foranderlege omgivnader for tanke- og kjensleliva våre. Vi kan utfordre og overskride desse grensene, til dømes ved å leve ut lyster og lengslar, men ikkje utan risiko for å miste nokon på vegen – anten oss sjølve eller andre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.