Deltakar og tilskodar

Allmenn? Rachel Cusks «Omriss» viser at passivitet er eit privilegium.

Eivind Myklebust

SPEGEL: Hos Rachel Cusk speglar forteljaren seg i dei andres historiar. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Rachel Cusk

Omriss

Litteratur

Oversatt av Agnete Øye

Gyldendal 2018, 216 sider

I vår tid, i alle fall i Vesten, kan det ofte verke som vi tenkjer på andre som grenser rundt oss sjølve; som levande, foranderlege omgivnader for tanke- og kjensleliva våre. Vi kan utfordre og overskride desse grensene, til dømes ved å leve ut lyster og lengslar, men ikkje utan risiko for å miste nokon på vegen – anten oss sjølve eller andre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Enkelt, men ikkje så greitt

Liten og stor: Haagensen rører ved ein nerve når han tek opp at vaksne også treng å leike.

Merete Røsvik

Nils-Øivind Haagensen

Stor

Litteratur

Forlaget Oktober 2018, 212 sider

På sitt beste skildrar Nils-Øivind Haagensen eksistensielle kjensler med upretensiøs sjarm. Det gjeld alle dei tre førre bøkene hans, frå og med romanen «Liten» i 2013, som handlar om forskjellen på å vere liten og stor – då snakkar vi om mental innstilling og rolle så vel som arealbruk. Og no kjem altså diktsamlinga «Stor». Lengten etter barnleg leik og glede står sentralt, og Haagensen er inne på noko viktig om den utviklinga som gjer at vi lever meir og meir gjennom blikket og mindre og mindre i kroppen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn