Engelske The Smiths og amerikanske R.E.M. får ha meg unnskyldt, men slik det høres ut i dag var australske The Go-Betweens åttitallets fremste gitarpopband – med låter like slitesterke som en klassisk Chesterfield. Ja, like solide og, bare uten den tunge og massive rammen. Snarere tynne, forsiktige og underfundige, muligens feilproduserte og åpenbart med skjulte hemmeligheter det tar tid å få grep om, som igjen glipper når du tror du har taket på dem. Som om sannheten er åleglatt og egentlig aldri var innen rekkevidde i utgangspunktet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
