KonsertOpera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Magnus Andersson
EN AV SUPERSANGERNE: Astrid Nordstad vokser for hver forestilling. Foto: Erik BergEN AV SUPERSANGERNE: Astrid Nordstad vokser for hver forestilling. Foto: Erik Berg

Giuseppe Verdi

Don Carlo

Matteo Lippi, Marita Sølberg, Brindley Sherratt, Astrid ­Nordstad, Yngve Søberg, ­Jens-Erik Aasbø, Edward Gardner (musikalske ledelse), Davide Livermore (regi)

Den Norske Opera & Ballett, 21. mars

I «Don Carlo» er Elisabeth av Valois og Don Carlo, prins av Spania, forelsket. Men for fredens skyld må hun gifte seg med prinsens far, Kong Filip II. Dette er utgangspunktet for Verdis drama fra 1867, om svik, løgner og Flanderns frihetskamp, med den spanske inkvisisjonen som bakteppe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.