Leder

Politisk forfall

Bjørgulv Braanen
  • De blåblås valgkampopplegg har så langt lyktes over all forventning. Sylvi Listhaug (Frp) kjører fram innvandrings- og asylsaker for alt det er verdt. Ikke før utspillene er kringkastet, kommer Erna Solberg med beroligelser om at dette ikke er Høyre eller regjeringens politikk. Frp oppnår på denne måten å holde innvandring konstant høyt på dagsordenen, samtidig som Solberg får stå fram som den modererende landsmoderen. Valget er samtidig i ferd med få karakter av et personvalg, der kandidatenes personlige framtoning får avgjørende vekt, mens de politiske skillelinjene tones ned. Høyres valgkampstrateger får her støtte fra enkelte på motsatt side, som mener det ikke er noen forskjell på Ap og Høyre. Det hviskes om at Ap-leder Jonas Gahr Støre egentlig er høyremann. Og ja, det er mye Høyre og Ap står sammen om i norsk politikk. Begge vil videreføre hovedlinjene i forsvars- og utenrikspolitikken, med uforbeholden støtte til EU, EØS og Nato. Velgere som prioriterer disse sakene, stemmer derfor med god grunn på partier som SV, Rødt og Sp. Får de tilstrekkelig støtte, og det blir rødgrønt flertall, vil de kunne påvirke politikken. Likevel er det forskjeller, som Anne Kari Hinna viste i en Tidens Tegn-artikkel i Klassekampen i går. Det er til dels betydelige skillelinjer i skattepolitikken, arbeidslivspolitikken, distriktspolitikken og i synet på privatisering og statlig eierskap. På flere områder, som distriktspolitikken og nedsalg i statlige selskaper, har Ap justert kursen til venstre, stikk i strid med framstillingen av Støre som en slags forkledd høyremann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Bendik Wold

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal