Leder

Brexit-drama

  • Fredag la Storbritannias statsminister Theresa May fram forslag til hvordan EU-borgeres rettigheter skal sikres etter utmeldingen. Forslaget ble presentert i mer detalj i går. May lover at de rundt tre millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia, skal få bli i landet også etter en brexit. Ingen skal måtte reise og ingen familier skal splittes. EU-borgere som har vært i Storbritannia i fem år, skal få tilbud om permanent oppholdstillatelse. EU-borgere skal likebehandles med briter når det gjelder helse, utdanning, pensjon og trygd. May avviste samtidig at EU-domstolen skal ha makt til å håndheve rettighetene til EU-borgere i Storbritannia. Britene vil nedfelle EU-borgeres rettigheter i britisk lov i stedet for å gi EU-domstolen makt over britiske forhold. EU har allerede signalisert at de ikke er fornøyd med tilbudet. Dermed er skillelinjene i forhandlingene klart trukket opp. Britene er villige til å strekke seg langt, både ved å gi EU-borgere fulle rettigheter og fortsatt bevilge store summer til EU, forutsatt at lovgivningen føres tilbake til det britiske parlamentet og håndheves av britiske domstoler. Det handler om nasjonal suverenitet og demokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.