Leder

Brexit-drama

Bjørgulv Braanen
  • Fredag la Storbritannias statsminister Theresa May fram forslag til hvordan EU-borgeres rettigheter skal sikres etter utmeldingen. Forslaget ble presentert i mer detalj i går. May lover at de rundt tre millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia, skal få bli i landet også etter en brexit. Ingen skal måtte reise og ingen familier skal splittes. EU-borgere som har vært i Storbritannia i fem år, skal få tilbud om permanent oppholdstillatelse. EU-borgere skal likebehandles med briter når det gjelder helse, utdanning, pensjon og trygd. May avviste samtidig at EU-domstolen skal ha makt til å håndheve rettighetene til EU-borgere i Storbritannia. Britene vil nedfelle EU-borgeres rettigheter i britisk lov i stedet for å gi EU-domstolen makt over britiske forhold. EU har allerede signalisert at de ikke er fornøyd med tilbudet. Dermed er skillelinjene i forhandlingene klart trukket opp. Britene er villige til å strekke seg langt, både ved å gi EU-borgere fulle rettigheter og fortsatt bevilge store summer til EU, forutsatt at lovgivningen føres tilbake til det britiske parlamentet og håndheves av britiske domstoler. Det handler om nasjonal suverenitet og demokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Pål Hellesnes

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Pål Hellesnes

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Endre Ugelstad Aas