Leder

Brexit-drama

Bjørgulv Braanen
  • Fredag la Storbritannias statsminister Theresa May fram forslag til hvordan EU-borgeres rettigheter skal sikres etter utmeldingen. Forslaget ble presentert i mer detalj i går. May lover at de rundt tre millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia, skal få bli i landet også etter en brexit. Ingen skal måtte reise og ingen familier skal splittes. EU-borgere som har vært i Storbritannia i fem år, skal få tilbud om permanent oppholdstillatelse. EU-borgere skal likebehandles med briter når det gjelder helse, utdanning, pensjon og trygd. May avviste samtidig at EU-domstolen skal ha makt til å håndheve rettighetene til EU-borgere i Storbritannia. Britene vil nedfelle EU-borgeres rettigheter i britisk lov i stedet for å gi EU-domstolen makt over britiske forhold. EU har allerede signalisert at de ikke er fornøyd med tilbudet. Dermed er skillelinjene i forhandlingene klart trukket opp. Britene er villige til å strekke seg langt, både ved å gi EU-borgere fulle rettigheter og fortsatt bevilge store summer til EU, forutsatt at lovgivningen føres tilbake til det britiske parlamentet og håndheves av britiske domstoler. Det handler om nasjonal suverenitet og demokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Bjørgulv Braanen

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.

Mari Skurdal