Leder

Veivalg

Bjørgulv Braanen
  • Høyres spinndoktorer kan fortelle oss at Ap har mistet sin viktigste valgkampsak fordi arbeidsledigheten har hatt en svakt synkende tendens de siste månedene, akkurat som valget handler om de økonomiske konjunkturene, der alle regjeringer roser seg selv når det går godt og skylder på andre forhold når det går utforbakke. Det velgerne skal ta stilling til i høst, er ikke børsindeksen, men hvilken politikk vi skal møte både krise og oppgangstider med. Og her er forskjellen mellom de rødgrønne og de borgerlig til dels betydelig. Før forrige valg framstilte Høyre seg nærmest som et sosialdemokratisk arbeiderparti, og vi fikk høre at det knapt var forskjell på regjeringsalternativene. Men det var det. Regjeringen har gjennomført skattekutt i milliardklassen for de rikeste, svekket det organiserte arbeidslivet ved å tillate mer midlertidighet, gjennomført storstilte sentraliseringsreformer og utfordret en hel bondenæring, spesielt små og mellomstore bønder. De sosiale forskjellene fortsetter å øke, og fordelingen av rikdommen blir stadig skeivere. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de én prosent rikeste nå eier 20 prosent av all formue. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) har påvist at det også blir større lønnsforskjeller. Kapitaleiernes rikdom akkumuleres raskere enn lønnsmottakernes, en utvikling som nå forsterkes av skattelettelser for de rikeste.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen