Leder

Veivalg

  • Høyres spinndoktorer kan fortelle oss at Ap har mistet sin viktigste valgkampsak fordi arbeidsledigheten har hatt en svakt synkende tendens de siste månedene, akkurat som valget handler om de økonomiske konjunkturene, der alle regjeringer roser seg selv når det går godt og skylder på andre forhold når det går utforbakke. Det velgerne skal ta stilling til i høst, er ikke børsindeksen, men hvilken politikk vi skal møte både krise og oppgangstider med. Og her er forskjellen mellom de rødgrønne og de borgerlig til dels betydelig. Før forrige valg framstilte Høyre seg nærmest som et sosialdemokratisk arbeiderparti, og vi fikk høre at det knapt var forskjell på regjeringsalternativene. Men det var det. Regjeringen har gjennomført skattekutt i milliardklassen for de rikeste, svekket det organiserte arbeidslivet ved å tillate mer midlertidighet, gjennomført storstilte sentraliseringsreformer og utfordret en hel bondenæring, spesielt små og mellomstore bønder. De sosiale forskjellene fortsetter å øke, og fordelingen av rikdommen blir stadig skeivere. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de én prosent rikeste nå eier 20 prosent av all formue. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) har påvist at det også blir større lønnsforskjeller. Kapitaleiernes rikdom akkumuleres raskere enn lønnsmottakernes, en utvikling som nå forsterkes av skattelettelser for de rikeste.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.