Leder

Veivalg

  • Høyres spinndoktorer kan fortelle oss at Ap har mistet sin viktigste valgkampsak fordi arbeidsledigheten har hatt en svakt synkende tendens de siste månedene, akkurat som valget handler om de økonomiske konjunkturene, der alle regjeringer roser seg selv når det går godt og skylder på andre forhold når det går utforbakke. Det velgerne skal ta stilling til i høst, er ikke børsindeksen, men hvilken politikk vi skal møte både krise og oppgangstider med. Og her er forskjellen mellom de rødgrønne og de borgerlig til dels betydelig. Før forrige valg framstilte Høyre seg nærmest som et sosialdemokratisk arbeiderparti, og vi fikk høre at det knapt var forskjell på regjeringsalternativene. Men det var det. Regjeringen har gjennomført skattekutt i milliardklassen for de rikeste, svekket det organiserte arbeidslivet ved å tillate mer midlertidighet, gjennomført storstilte sentraliseringsreformer og utfordret en hel bondenæring, spesielt små og mellomstore bønder. De sosiale forskjellene fortsetter å øke, og fordelingen av rikdommen blir stadig skeivere. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de én prosent rikeste nå eier 20 prosent av all formue. Det tekniske beregningsutvalget (TBU) har påvist at det også blir større lønnsforskjeller. Kapitaleiernes rikdom akkumuleres raskere enn lønnsmottakernes, en utvikling som nå forsterkes av skattelettelser for de rikeste.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.