Da professor i musikkvitenskap, Ståle Wikshåland, gikk bort 18. januar i år, mistet Norge en tydelig og reflektert stemme i den musikalske offentligheten. Mange vil huske ham som kritiker i Dagbladet gjennom drøye 35 år, der han foruten å vurdere konserter, operaforestillinger og innspillinger, også fulgte opp med distinkte innspill i den musikkpolitiske debatten. Jeg glemmer aldri diskusjonen om et mulig nytt konserthus i Oslo der han skrev at det nåværende Oslo Konserthus ble drevet som «en pølsebod». Men viktigere, kanskje, var publiseringen av en mengde faglige artikler i tidsskrifter og bøker.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
