Anmeldelse

Solnedgang i Sør-Sudan

På tverke: En roman om å være hvit i Afrika, på godt og vondt (mest vondt).

Tollef Mjaugedal7. jan. 2017

Gunnar Kopperud

Der savannen ender

Roman

Gyldendal 2017, 352 sider

Hvorfor skildres Afrika kronisk som Det mørke kontinent, når et afrikansk land i snitt mottar ti ganger mer lys enn et middels nordeuropeisk, spurte Øyvind Berg i diktsamlingen «Nede Fortelling». Poenget rant meg i hu under lesningen av Gunnar Kopperuds nye bok, som utspiller seg i Sør-Sudan. Sjeldent har jeg støtt på flere fordomsfulle, stereotype framstillinger av afrikansk mørke enn i denne boka (Joseph Conrad iberegnet). Og nettopp derfor er dette en god bok, skulle det vise seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Solnedgang i Sør-Sudan

Gunnar Kopperud

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Gunnar Kopperud

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.