Hvorfor skildres Afrika kronisk som Det mørke kontinent, når et afrikansk land i snitt mottar ti ganger mer lys enn et middels nordeuropeisk, spurte Øyvind Berg i diktsamlingen «Nede Fortelling». Poenget rant meg i hu under lesningen av Gunnar Kopperuds nye bok, som utspiller seg i Sør-Sudan. Sjeldent har jeg støtt på flere fordomsfulle, stereotype framstillinger av afrikansk mørke enn i denne boka (Joseph Conrad iberegnet). Og nettopp derfor er dette en god bok, skulle det vise seg.
På tverke: En roman om å være hvit i Afrika, på godt og vondt (mest vondt).