Essay

De nye Mester­san­gerne

Bayreuth, by the way: De årlige Wagner-festspillene, i en by som vil være radikalt nybrottssted OG konservativt ladesete.

Årets «Das Rheingold»: I Frank Castorfs regi ses her Roberto Saccà (Loge), Caroline Wenborn (Freia), Iain Paterson (Wotan), Nadine Weissmann (Erda) og Karl-Heinz Lehner (Fafner). Foto: Enrico Nawrath/Bayreuther Festspiele Årets «Das Rheingold»: I Frank Castorfs regi ses her Roberto Saccà (Loge), Caroline Wenborn (Freia), Iain Paterson (Wotan), Nadine Weissmann (Erda) og Karl-Heinz Lehner (Fafner). Foto: Enrico Nawrath/Bayreuther Festspiele

I sin Wagner-bok, «Versuch über Wagner», skriver den store filosofen og kunstteoretikeren Theodor W. Adorno om noe han kaller Wagners «sosialkarakter». Han skriver om Wagners misunnelse, sentimentalitet og hans ødeleggelsestrang som folder seg ut som antisemittisme. Hvordan Wagner i forbindelse med sin aller siste opera, «Parsifal» (1882), drev et intrikat spill med sin dirigent, Herman Levi, som var jøde. Adorno er heller ikke særlig høflig når det gjelder beskrivelsen av Wagner: «Hans egen fysiske fremtoning, uforholdsmessig liten, med for stort hode og fremspringende hake, tangerte det abnorme, og først berømmelsen beskyttet ham mot latteren.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.