Intervju

Showet på siden

Danny Brown: Tilbake med et psykedelisk, angstbitersk, dypt personlig verk.

– Ja, jeg vet hva som står i presseskrivet mitt. Men nå snakker du med meg på telefon. Og jeg forteller deg at jeg aldri har lest J.G. Ballard, slår Detroitrapperen Danny Brown kontant fast, på en sprakende linje fra London. Auda, og vi som hadde gledet oss til å diskutere begrepet «Ballardian» med Brown, albumaktuell med «The Atrocity Exhibition», som deler tittel med en samling noveller av den britiske kultforfatteren. «Ballardian» er et begrep som ikke minst omfatter en slags ... fascinasjon for og kanskje også estetiserende blikk på urbant forfall. Et fenomen og et begrep som føles særs relevant i forhold til Danny Browns hjemby, forsøkte vi å fortelle ham (til hørbart irritabel og oppgitt respons), med tanke på bølgen av det som ofte blir kalt «ruinporno», disse glansede kaffebordsbøkene med «kunstfotografier» av Detroits avbefolkede indre by, og de mange forfalne, tomme skallene av urban arkitektur man finner i byen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.