Kommentar

Lindbergs lyd

Sublime, sanselige rom: Av lyden til Morten Lindberg/2L.

Morten Lindberg: Her i Olavshallen tidligere i høst. Foto: Tom Henning Bratlie Morten Lindberg: Her i Olavshallen tidligere i høst. Foto: Tom Henning Bratlie

De siste års digitale revolusjon har skadeskutt vår verdsettelse av god lyd. Så når det norske produksjonsselskapet Lindberg Lyd og labelen 2L sanker nok en Grammy-nominasjon (siden 2006 har det skjedd 23 ganger), er ikke dette forsidestoff for tabloidene. Itunes- og spotifyifiseringen av musikkmarkedet har satt mobil tilgjengelighet foran god lydkvalitet. Det er imidlertid ikke sånn at Ola og Kari Nordmann ikke har godt nok utviklede ører til ikke å sette pris på god lyd, men sannsynligvis har de ikke hatt mulighet til å høre hvor rikt, stort og komplekst et opptak kan klinge. For å høre dette trenger vi noe mer enn selv de dyreste ørepluggene. 2L og mesterprodusent Morten Lindberg lager lyd for et folk som ikke har utstyr til å skjønne bæret av produktet de lytter til: Få har et lydanlegg overhodet, og enda færre har et godt nok anlegg for å la lyden utfolde seg slik den er skapt på 2Ls innspillinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

I kinosuk­sessen «Sinners» bruker regissør Ryan Coogler musikk som en åpen portal mellom fortid og framtid.

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Skal Europa drive inter­ne­rings­leirer i tredjeland?