Mer enn «bare en Detroitrapper»: Danny Browns nye album, som dels er spilt inn i London og slippes på britiske Warp, er preget av britiske beats og Ian Curtis.

– Ja, jeg vet hva som står i presseskrivet mitt. Men nå snakker du med meg på telefon. Og jeg forteller deg at jeg aldri har lest J.G. Ballard, slår Detroitrapperen Danny Brown kontant fast, på en sprakende linje fra London. Auda, og vi som hadde gledet oss til å diskutere begrepet «Ballardian» med Brown, albumaktuell med «The Atrocity Exhibition», som deler tittel med en samling noveller av den britiske kultforfatteren. «Ballardian» er et begrep som ikke minst omfatter en slags ... fascinasjon for og kanskje også estetiserende blikk på urbant forfall. Et fenomen og et begrep som føles særs relevant i forhold til Danny Browns hjemby, forsøkte vi å fortelle ham (til hørbart irritabel og oppgitt respons), med tanke på bølgen av det som ofte blir kalt «ruinporno», disse glansede kaffebordsbøkene med «kunstfotografier» av Detroits avbefolkede indre by, og de mange forfalne, tomme skallene av urban arkitektur man finner i byen.