Ingen i den store, vide verden fikk vel egentlig med seg opptredenen hennes under åpningsseremonien til sommerolympiaden i Rio for snart fire uker siden. Sannsynligvis fordi Elza Soares knapt var i bildet, satt på en stol omgitt av tre hoftevrikkende kordamer og sang (eller strengt tatt mimet svært dårlig) deler av et femti år gammelt, døvt modernisert bossanummer. Skulle ikke tro at hun nylig hadde gitt ut et av de mest bejublende brasilianske avant-pop-albumene dette årtusenet, men heller at den skrøpelige skikkelsen var fange av det sekstitallet som gjorde henne berømt og beryktet i hjemlandet i utgangspunktet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
