EssayGjenutgivelse

En visjon av et psykedelisk Afrika

«Music of Morocco»: Tradisjonsmusikk dokumentert av Paul Bowles, fordi han mente den var i akutt fare for å bli utslettet.

Møte med de lokale, Marokko, 1959: Kanadiske Christopher Wankly (bilens eier), marokkaneren Mohamed Larbi Djilali, Paul Bowles og en folkevogn. Foto: Dust-to-Digital/Library of Congress Møte med de lokale, Marokko, 1959: Kanadiske Christopher Wankly (bilens eier), marokkaneren Mohamed Larbi Djilali, Paul Bowles og en folkevogn. Foto: Dust-to-Digital/Library of Congress

En hvit folkevogn har stoppet opp midt i en steinørken. De lokale står stimlet sammen, bilens passasjerer forhører seg med dem. Den lille bilen kjører ikke videre, et problem har oppstått. Året er 1959, vi befinner oss i Marokko, og de som forsøker å kjøre folkevogna gjennom steinørkenen er en utvandret kanadier ved navn Christopher Wankly (bilens eier), en marokkansk assistent, Mohamed Larbi Djilali, og Paul Bowles, den amerikanske forfatteren og komponisten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.