DebattFor det første er det svært skuffende at to forskere kan bomme så grovt på hva forbrukermakt i dag innebærer. etter at kampanjen mot palmeolje nå er anerkjent blant folk flest, politikere og næringsliv, har de to forskerne ikke fått med seg de helt grunnleggende årsakene til at den lyktes.Gunnar vittersø og ingun grimstad klepp fra sifo hevder i sin kronikk 16. juni at en etikklov for næringslivet ikke vil fungere. deres analyse bygger på en svært snever tolkning av hva forbrukermakt er, og har selv få gode svar på hva som skal til for å utfordre de store selskapene som selger forbrukerprodukter i norge.Etikklov arild hermstad

Jo, forbrukermakt virker!

Arild Hermstad

SIFO-forskerne tolker forbrukermakt til å handle om forbrukerens møte med en butikkmedarbeider på det lokale kjøpesenteret. Slik er det jo ikke! Da palmeoljebruken i Norge ble redusert med to tredjedeler, var det fordi organisasjoner som Regnskogsfondet og Grønn Hverdag brukte sin rett til å få ut miljøinformasjon fra mektige produsenter. Også journalister utnyttet samme mulighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Jasvinder Sadana
Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Bård Bergsjø
Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.

Håvard Wannebo, Kristine Holmelid og 1 andre