DebattOvergrep

Husfred – eller menneskeverd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.

Kina

Om den asiatiske produk­sjons­måten

I anledning min Kringla-artikkel om Kinas mange tideverv den 7.9.,der jeg blant annet tar opp den rådende ortodoksien i Kina om de historiske stadiene menneskesamfunnene har gått gjennom, påpeker Jon Langdal i et innlegg den 12.9 at jeg også burde ha drøftet en særegen form for produksjonsmåte som Marx kalte Den asiatiske produksjonsmåten. Grunnen til at jeg ikke tok opp dette var at formålet var å illustrere hvordan den stalinske ortodoksien har vært og er rådende i Kina. Spørsmålet om den asiatiske produksjonsmåten og tolkninger av Kinas historie med utgangspunkt i denne teorien har tidvis vært drøftet blant kinesiske historikere, samfunnsvitere og ideologer, men aldri fått noen offisiell velsignelse. Jeg håper å komme tilbake til denne diskusjonen ved en seinere anledning.