Intervju

Biografitid

Fra Bull og Grieg, til Wenche Myhre og Vidar Busk: Et sveip gjennom den norske musikkbiografiens historie.

Olav Østrem (tekst) og Siv Dolmen (foto)
På feltet: Ivar Håkon Eikje sier at det innenfor musikkbiografi finnes så mange varianter at det er utfordrende å lage en endelig bibliografi, og umulig å lese alt. På feltet: Ivar Håkon Eikje sier at det innenfor musikkbiografi finnes så mange varianter at det er utfordrende å lage en endelig bibliografi, og umulig å lese alt.

Hva mesterfiolinist og folkehelt Ole Bull skulle ta seg til etter å ha vært ute og hentet inspirasjon i Europa og Amerika? Jo, da skulle han «trekke sig tilbake i en af dets Dale og der lade sin Sjæls fylde udstrømme i beundringsværdige Tonedigtninger». Beskrivelsen er Henrik Wergelands, hentet fra en av hans to Ole Bull-biografier, gitt ut i 1843. En av de mange hundre musikkbiografiene som finnes i Nasjonalbiblioteket i Oslo, der forskningsbibliotekar ved musikkavdelingen Ivar Håkon Eikje tar imot Musikkmagasinet på et kontor – for anledningen fylt av musikkmemoarer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.