Intervju

Biografitid

Fra Bull og Grieg, til Wenche Myhre og Vidar Busk: Et sveip gjennom den norske musikkbiografiens historie.

På feltet: Ivar Håkon Eikje sier at det innenfor musikkbiografi finnes så mange varianter at det er utfordrende å lage en endelig bibliografi, og umulig å lese alt. På feltet: Ivar Håkon Eikje sier at det innenfor musikkbiografi finnes så mange varianter at det er utfordrende å lage en endelig bibliografi, og umulig å lese alt.

Hva mesterfiolinist og folkehelt Ole Bull skulle ta seg til etter å ha vært ute og hentet inspirasjon i Europa og Amerika? Jo, da skulle han «trekke sig tilbake i en af dets Dale og der lade sin Sjæls fylde udstrømme i beundringsværdige Tonedigtninger». Beskrivelsen er Henrik Wergelands, hentet fra en av hans to Ole Bull-biografier, gitt ut i 1843. En av de mange hundre musikkbiografiene som finnes i Nasjonalbiblioteket i Oslo, der forskningsbibliotekar ved musikkavdelingen Ivar Håkon Eikje tar imot Musikkmagasinet på et kontor – for anledningen fylt av musikkmemoarer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.