Leder

Høyesterett

Bjørgulv Braanen
  • I løpet av kort tid vil regjeringen avgjøre hvem som blir ny justitiarius i Høyesterett. Flere har søkt og det knytter seg derfor en viss spenning til hvem det blir. Men valget er nok ikke avgjørende for Høyesteretts utvikling. I USA er det forsket mye på domstoler og dommeratferd, men i liten grad i Norge, kanskje først og fremst fordi vi ikke har politisk utnevning til Høyesterett som amerikanerne. En analyse utført av Eric N. Waltenburg, William R. Shaffer og Gunnar Grendstad for noen år siden hevdet at det var sammenheng mellom hvilken regjering som hadde utnevnt dommerne og hvordan de stemte i Høyesterett. Påstanden var at dommere utnevnt av sosialdemokratiske regjeringer stemte mer til fordel for stats- og samfunnsinteressene, mens dommere utpekt av borgerlige regjeringer lyttet mer til private interesser. En annen hypotese har vært at dommere som kommer fra lovavdelingen i Justisdepartementet og Riksadvokaten, dømmer mer til fordel for staten enn dommere fra privat praksis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes