Midtveis i den moderne skandinaviske klassikeren «Fyra nyanser av brunt» av Tomas Alfredson og Killinggänget fra 2004, inntreffer en liten sekvens som jeg uvilkårlig ble minnet på da jeg bladde gjennom et litt over gjennomsnittlig tankevekkende presseskriv i forbindelse med et singelslipp i begynnelsen av forrige uke.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
