Leder

Syria

Bjørgulv Braanen
  • Russland, USA og Frankrike er i ferd med å koordinere sine militære aksjoner mot IS-kontrollerte områder i Syria. Når bombingen av den IS-kontrollerte storbyen Raqqa nå trappes opp, vil det i stor grad ramme sivilbefolkningen. Dette vil legge press på lederskapet i Den islamske staten (IS), men de politiske og menneskelige konsekvensene kan bli dramatiske. Henrik Thune i Norsk ressurssenter for fredsbygging sier til Dagbladet at sivilbefolkningen i IS-kontrollerte områder befinner seg i en ekstremt sårbar situasjon. «Glemmer man det, så glemmer man årsaken til flyktningstrømmen og nøkkelen til å stabilisere regionen», sier han. Seniorforsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens Institutt understreker det samme overfor Dagsavisen når han sier at «militærangrep mot IS som ikke har noen utsikter til å stabilisere situasjonen, men som bare har som mål å drepe, vil ikke fungere». Det har pågått flyangrep mot IS i over ett år, uten at situasjonen har blitt fundamentalt endret. IS satser også på at forsterket vestlig involvering vil føre til ny oppslutning og rekruttering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Mari Skurdal

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Anna Krokene

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Mari Skurdal