Anmeldelse

Stjernekrig på sengekanten

Poesi: Linda Klakkens dikt gir flyktige gleder, men ber ikkje det store spennet i samlinga.

Trygg oppskrift: Klakken nyttar den forma ho kjenner best, som ho veit kan lokke fram fornøyelege bilde. Foto: Heidi Furre Trygg oppskrift: Klakken nyttar den forma ho kjenner best, som ho veit kan lokke fram fornøyelege bilde. Foto: Heidi Furre

Linda Klakken

Åtte minutter

Dikt

Flamme 2015, 112 sider

Ifølgje NASA vil mørkret bruke (litt over) åtte minutt på å nå jorda dersom sola sloknar. For Linda Klakkens lyriske eg – og for dottera ho forsørger – er desse åtte minutta ei lita evigheit: «bare spør mauren / som bærer ei kongle på ryggen / gjennom ei blomstereng». I «Åtte minutter» arbeider Klakken i dette enorme spennet, og speglar det store i det små, eller omvendt. Eit dikt mot slutten av boka er som ein liten poetikk: «om universet / er en gigantisk ørken / og hver enkelt stjerne / et lite sandkorn // blir jorda / himmelen / da».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.