I et essay kalt «Four-Letter Words» fra 1961 forsøker den britiske forfatteren og kritikeren C.S. Lewis å spore bruwken av såkalte firebokstavsord – en anglosaksisk eufemisme for ordene vi bruker om kjønnsorganer, avføring og de saftigste banneordene. Han går historisk til verks: teller forekomsten av slike ord hos den greske dramatikeren Aristofanes, hos romerske Ovid og Storbritannias egen Geoffrey Chaucer. Tidsrommet spenner fra år 450 før Kristus til Chaucers død i 1400, men tendensen er den samme: De obskøne ordene dukker opp med relativt jevne mellomrom hos alle de store forfatterne.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



