Anmeldelse

Månen tegner

Pendel: I bevegelse mellom en ytre verden og en indre, skyggefull dårskap skriver Einar Økland fram en særegen poesi.

Tom Egil Hverven
Underlig: Einar Økland skriver rart og barnlig om sola og månen – resultatet er uutgrunnelig og fint. Foto: Tom Henning Bratlie Underlig: Einar Økland skriver rart og barnlig om sola og månen – resultatet er uutgrunnelig og fint. Foto: Tom Henning Bratlie

Einar Økland

Sykling i søvne

Poesi

Samlaget 2015, 112 sider

Hvor underlig kan en diktsamling bli? Over femti år og nærmere åtti bøker etter Einar Øklands debut er få grenser tilbake. Likevel synes denne boka å bryte nye. Rare, barnlige dikt om sola og månen, i en bok der tegning og skravering utfyller bildet av en sentral poets verk – og dermed bildet av hva norsk poesi kan være.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.