EssayIntervju

Visuelle gjenklangere

Broadcast: Ideene bak musikken fikk et slags ekko i plateomslagene. Vi har intervjuet deres sjefdesigner Julian House.

Julian House: Designer/musiker med sans for pulp-estetikk, dokumentar-soundtracks og library music. Foto: The Focus Group Julian House: Designer/musiker med sans for pulp-estetikk, dokumentar-soundtracks og library music. Foto: The Focus Group

Denne uka er de endelig tilgjengelig på vinyl igjen, etter at førsteutgavene har nådd store eurosummer på internettets platebørser: de seks albumene det britiske bandet Broadcast slapp på Warp Records. Fram til frontkvinne og hovedlåtskriver Trish Keenan tragisk nok døde av komplikasjoner fra svineinfluensaviruset i 2011. Et dødsfall som, smått morbid, nok har bidradd ytterligere til en alt da ikke ubetydelig status som kultband. Men også forståelig – det er noe med den usedvanlig flate vokalstilen til Keenan, den som alltid hadde framkalt adjektiver som «spøkelsesaktig» (men allikevel alltid føltes «levende»). Og det evig ekspansive idéuniverset i låtene hennes, som i økende grad befattet seg med et slags skjæringspunkt mellom det bevisste og det ubevisste, i et språk lånt fra eldgamle forestillinger om åndeverdenen og det okkulte, dog med en utpreget moderne og materialistisk tilnærming.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.