Grovt sagt

Kjære dagbok

21. februar 2015.

Halla. Jeg må få ut litt frustrasjon. For det første er jeg møkk lei asylbarna. Innerst inne driter jeg en lang marsj i hva som skjer med dem. De må gjerne bli for min del, men jeg er lenket i huet og ræva og må gjøre som folka rundt meg sier. Heldigvis finnes ordene «ingen kommentar», og som regel kontrer jeg mediene med at jeg må vente med å svare til behandlingene er over. Haha! Det funker hver gang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grovt sagt

Good løk!

EU har bestemt seg for å gjøre norsk løk ulovlig. Mesteparten av norsk løk dyrkes i Innlandet, hvor jorda er rik på det angivelig farlige tungmetallet kadmium. Mikroskopiske doser, men får EU viljen sin og senker maksgrensa kadmium fra 50 til 30 mikrogram per kilo, vil norsk løkproduksjon ha valget mellom å legges ned eller gå under jorda. «Good løk» til Brussel med å få igjennom dette! Det norske folk vil reise seg. Selv har jeg aldri vært særlig glad i løk. Som liten pleide jeg å lyve om at jeg hadde løk­allergi når jeg spiste hos venner. I moden alder har jeg fått et voksnere forhold til tårens frukt, men det har aldri blitt ekte varme.

Klipp og grin

Jeg har holdt det hemmelig i mange år, men nå kan jeg ikke skjule det lenger. Barna er ikke lenger babyer. De har fått ivrige små fingre og egne tanker. De vil lage engler av kaffefilter, lange lenker og flettede julehjerter. De vil på juleverksted. «Mamma, kan du hjelpe meg?» Svaret er nei.

#Veglife

Ja, jeg er veganer. Ikke fordi jeg liker å lide, men fordi jeg liker å tro at jeg redder verden litt. Likevel: Livet som moralsk superhelt med B12- og jernmangel er ikke bare en heltesaga. Siden dagbokformatet er i vinden, får dere et innblikk i min. 07:30: Jeg våkner etter å ha drømt at jeg giftet meg med veganerkongen Joaquin Phoenix. Moby var prest. Hiver i meg en neve vitaminer og cashewnøtter og ofrer arbeiderne som lider av kjemiske brannskader etter å ha plukket dem en tanke.