Leder

Selvfor­stå­else

  • Det er selvfølgelig umulig for en avis på venstresida å gi gode råd til de to borgerlige regjeringspartiene i de pågående budsjettforhandlingene. Det som likevel er klart er at de blåblå nå står ved et veiskille. De kan velge å kjøre hardt på for å få gjennom hovedlinjene i budsjettet, inkludert lettelsene i formuesskatten, eller å innstille seg på et budsjett som KrF og Venstre aktivt kan slutte opp om. Høyre og Frp er selvfølgelig klar over at hvis de kjører for tøft, så kan alt sprekke, for eksempel ved at KrF (eller Venstre) ikke stemmer for budsjettet. Men også hvis mellompartiene til slutt velger å bli med på ferden, vil følelsen av å ha blitt overkjørt skape dype sår i koalisjonen. KrF og Venstre vil på lengre sikt ikke ha noe å tjene på å godta et statsbudsjett som er på grensen av det de kan akseptere. De vil bli straffet av egne velgere. Men heller ikke Frp og Høyre vil vinne på et slikt løp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.