Det svenske statlige organet Ungdomsstyrelsen besluttet fredag før jul at Revolutionär kommunistisk ungdom (RKU) ikke lenger skal få statlig støtte på linje med de andre politiske ungdomsorganisasjonene i Sverige. Beslutningen ble tatt etter at radioprogrammet Kaliber «avslørte» at RKU hadde fått statlig støtte i ti år, samtidig som organisasjonens medlemmer hadde vært i Nord-Korea uten å kritisere regimet. Flere andre medier, blant annet Dagens Nyheter, har tatt opp saken. Etter påstandene i radiodokumentaren har Ungdomsstyrelsen «innskjerpet» kravene». Nå heter det at støtteberettigede organisasjoner må slutte seg til prinsippene om alle menneskers likeverdighet, likhet for loven, folkestyre, stemmerett, ytrings-, informasjons-, organisasjons- og religionsfrihet og en fungerende rettsordning. I begrunnelsen for avslaget heter det at «det finnes formuleringer i organisasjonens (RKUs) politiske plattform som strir mot de demokratiske prinsipper som en organisasjon må stille seg bak for å kunne få bidrag». Ifølge RKU selv (www.rku.nu) har representanter for Ungdomsstyrelsen muntlig sagt at de ikke tror RKU vil komme til å behandle tidligere kapitalister korrekt, de tror ikke sosialismen kan organiseres demokratisk, de regner med at det vil bli innført innskrenkninger i ytringsfriheten og det kommer ikke til å være en fungerende rettsorden. RKU selv avviser dette og hevder at organisasjonen stiller seg bak alle prinsippene Ungdomsstyrelsen har satt opp. Det virkelig skremmende er imidlertid at et statlig forvaltningsorgan, under sterkt press fra borgerlige medier, blir satt til utføre denne typen ideologisk filigransarbeid, som innebærer et klart brudd med de demokratiske og liberale verdiene det svenske samfunnet ellers bekjenner seg til. Resultatet er at kommunistisk virksomhet, slik det har vært bedrevet i Sverige siden 1917, nå skal defineres som ikke stuerent. Vi er enig med ETC-redaktør Johan Ehrenberg som skriver: «Det som börjar med RKU kommer snart att handla om alla som säger att de inte tycker att röstande vart fjärde år är tillräckligt för en demokrati». Who's next?