Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent.

«Det kan være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.»

Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml. Den harde linja Frederiksen og flere andre legger seg på, har dessuten ikke ført til annet enn at Europa står på sidelinja. Forsøk på å enes om en felles utsending som kan mekle på Europas vegne, har strandet gang etter gang. Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary kritiserer kontakten fordi Finland og Norge er for småstater å regne og derfor mangler tyngde overfor en stormakt. Det vil tida vise, men Matlary overser at Støre og Stubb begge har lange utenrikspolitiske karrierer bak seg. Som utenriksministre har de over mange år pleid kontakt med Russlands mest rutinerte diplomat, utenriksminister Sergej Lavrov. Sist Lavrov besøkte Støre på «en høflighetsvisitt» i Oslo, var i 2021.

Nå løses ikke kriger av rutine og kontakter, men når konkrete avtalepunkter aksepteres av konfliktens parter basert på deres styrkeforhold og interesser. Det kan likevel være fornuftig å ha åpne kanaler for kommunikasjon, særlig når USAs forhandlere er utpreget uerfarne. Hva som vil komme ut av initiativet, gjenstår å se. Det er likevel all grunn til å støtte framstøtet fra to statsledere med førstehåndskjennskap til spenningen mellom avskrekking og beroligelse.