Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat.

«Vi har ­ingen egen bilindustri.»

Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler. Den samlede tollen kan dermed bli over 45 prosent. Geely, som produserer Volvo og Polestar, har en tollsats inn i EU på 30 prosent, mens MG møter en tollmur på 45,3 prosent.

Å innføre EUs tollregime på kinesiske elbiler er ikke i Norges interesse. Vi har ingen bilproduksjon og ingen industri å beskytte. Med dagens nulltoll kan bedrifter, forbrukere og det offentlige nyte godt av gode og billige kinesiske elbiler og busser. Espen Thygesen i Agenda påpeker at det vil sette en svært uheldig presedens hvis EU skal kunne legge føringer for norsk handelspolitikk, som ligger utenfor EØS. I den grad det er behov for tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur, må restriksjonene gjelde kjøretøy fra alle land, ettersom de har de samme sensorene. Det er heller ikke gitt at Kina representerer noen spesiell sikkerhetspolitisk trussel mot Norge. Avhengigheten av digitale tjenester fra USA er et betydelig større problem, ettersom den er nesten total, og amerikanske myndigheter har vist at de er villig til å straffe land og enkeltpersoner som ikke er villig til å følge Washingtons pipe. «Selv om det medfører kostnader [for Norge] å stå utenfor forordningen, kan det være verdt det», skriver Varg Folkman i Arena. Kinesiske elkjøretøy må ha adgang til det norske markedet på lik linje med biler fra alle andre land.