EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord. Hvis EU klarer å fase ut russisk gass i løpet av 2027, vil behovet for norske leveranser øke ytterligere.

«Hvis EU faser ut russisk gass, vil behovet for norsk gass øke.»

EU regner Arktis som alle områder som ligger nord for polarsirkelen. I Norge skjærer den gjennom Nordland et stykke nord for Mo i Rana på Helgeland. EUs moratorium vil rette seg mot nye olje- og gassfelt, men allerede i dag er det stor norsk virksomhet i disse områdene. Det gjelder Snøhvit, Goliat og Johan Castberg i Barentshavet, men også gassfeltet Aasta Hansteen, langt ut i Norskehavet vest for Glomfjord. Gassen sendes herfra til Europa gjennom gassledningen Polarled, som var det første rørsystemet til å krysse polarsirkelen. Olje- og gassfeltet Norne ligger også like nord for polarsirkelen. I vår ble det utlyst 70 nye blokker, hvorav 38 ligger i Barentshavet.

EU har ingen råderett over norsk sokkel. «Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU», sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han peker på at Norge har lang erfaring med trygg olje- og gassproduksjon i nord. Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende. Til tross for planer om mer fornybar energi i form av vind og sol vil EU-landene i lang tid ha behov for gasstilførsler fra Norge, ikke minst hvis importen fra Russland stanses. I Norge vil diskusjonen om hvor det skal drives olje- og gassvirksomhet fortsette med full styrke, men det er beslutninger som tas av norske folkevalgte politikere. Hvis EU velger ikke å kjøpe gass fra Norge fordi den produseres nord for Mo i Rana og Lurøy – og heller foretrekker leveranser fra Saudi-Arabia, Kuwait, USA eller Russland – er det helt opp til unionen.