Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea.

«Lærdommene fra oljeeventyret har gått i glemmeboka.»

Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner. Aktørene bak datasentrene har stor betalingsevne, og så lenge første­mann til mølla gjelder, er det fritt fram for datasentrene. I dag bruker de vi allerede har i Norge, like mye strøm som 160.000 husholdninger. «Bare utvinning av kryptovaluta krever like mye kapasitet som alle husstander i Stavanger», skriver Naturvernforbundets Truls Gullowsen i Klassekampen. Datasentrene vil kunne fortrenge både annen norsk industri og norske klimatiltak.

Internasjonal finanskapital strømmer til Norge for å utnytte den norske vannkrafta, uten å legge stort igjen i form av arbeidsplasser og industriutvikling. Det eneste adekvate svaret på dette er konsesjonsplikt. Professor Kristin Asdal ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur skriver i Klassekampen at siden den første «panikkloven» i 1906 har konsesjonsplikt for å få tilgang til felles ressurser blitt et varemerke for vår regulerte blandingsøkonomi. Den norske oljelovgivningen er et vellykket eksempel på hvordan staten stilte betingelser for etablering. Nå ser alle disse lærdommene ut til å være glemt, aktivt understøttet av EØS-forordninger som svinebinder nasjonalstatens muligheter for å sette rammer for den internasjonale kapitalen. Men situasjonen er i ferd med å bli prekær. Datasenterboomen truer norsk industri, natur og økonomiske modell, som har gjort det mulig å bygge et velfungerende samfunn, der en prioriterer kraft og ressurser til samfunnsbyggende virksomhet og ikke legger landet åpent for internasjonal storkapital.