2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften».

«Den norske barne­idretts­modellen er under press.»

Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid. Videre oppfordres barn og unge til å drive med flere idretter samtidig. Eksempelvis drev Erling Braut Haaland både med håndball og friidrett før han dedikerte seg helt til fotballen. Dette står i sterk kontrast til barneidretten i VM-vertsnasjonen USA, hvor barna spesialiserer seg tidligere og er en del av en stadig mer kommersiell idrettsmodell som ifølge Bloomberg omsetter for rundt 400 milliarder kroner i året. Samtidig deltar bare halvparten av barna i USA i organisert idrett, mot 72 prosent i Norge i 2024, ifølge SSB.

Likevel er også den norske modellen under press. Over tid har Aftenposten avslørt store forskjeller i treningstilbudet og prisnivået i barne- og ungdomsfotballen i Oslo. For de dyreste private fotballakademiene, som tilbyr et ekstra treningsopplegg etter skoletid, må foreldre gjerne bla opp et sted mellom 15.00–20.000 i året. Statistikk fra SSB viser en tydelig sammenheng mellom foreldrenes inntektsnivå og barnas deltakelse i idretten. Mens åtte av ti barn fra høyinntektsfamilier drev med idrett i 2025, lå tallet på 59 prosent blant familiene med lavest inntekt. Sommerens norske fotballeventyr har lært oss hvilken samlende kraft idretten kan ha. Vi kan ikke leve med at barn og unge prises ut fra å delta.