I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen.

Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt. Større arrangementer, som Paris Pride, har blitt utsatt, offentlig alkoholkonsum er midlertidig forbudt i byen og titalls mennesker har dødd som følge av varmen. I tillegg til de åpenbare menneskelige lidelsene fører hetebølgen med seg enorme økonomiske konsekvenser. Produktiviteten stuper, energikonsum fyker i været, og landbruket lider.

«Hva koster det over tid når vi ikke har gjort nok?»

Både ekstremvær som«Hans»og ekstreme hetebølger vil bli vanligere framover. Det er internasjonal konsensus om at dette er blant konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Når vi varmer opp kloden, har det en kostnad – både menneskelig og økonomisk. Effektene er enda verre i andre deler av verden. Og når det blir ulevelig ett sted, flykter folk. EU har anslått at 376 millioner mennesker globalt har måttet flytte på grunn av ulike naturkatastrofer siden 2008. Det tallet kommer til å øke. Noen av disse menneskene vil komme hit.

Disse kjensgjerningene er egentlig lite omstridt politisk. Ingen av partiene på Stortinget nekter for eksistensen av klimaendringene, og alle sier at de er for å kutte utslipp av klimagasser. Men utslippene fortsetter, og det er ingenting som tyder på at Norge kommer til å nå klimamålene. Innvendingene mot kraftfulle klimatiltak er gjerne at det er dyrt, enten for staten, næringslivet eller folk flest. Det er noe sant i det. Omlegging av produksjon, infrastruktur og forbruksmønstre er ikke gratis. Men noe mangler i regnestykkene: Hva koster det over tid når vi ikke har gjort nok og neste katastrofe treffer? Og den etter der? Hvem kommer da til å ta regningen?