De som gråter for krigen sin
Deler av det utenrikspolitiske etablissementet i USA er i krisemodus etter at det i helga kom meldinger om at USA og Iran nærmer seg en avtale som kunne få slutt på krigen. Den republikanske senatoren Ted Cruz er for eksempel «dypt bekymret» og mener det vil være en «katastrofal tabbe» å akseptere den avtalen som har begynt å ta form. Også hans senatorkollega Lindsey Graham og tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo argumenterer nærmest panisk for at Iran fortsatt kan beseires militært. Mest opprørt av alle er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ifølge flere medier nærmest har tryglet Trump om å trappe opp igjen angrepene.
«Krigen har styrket Irans forhandlingsposisjon.»
At det er de samme menneskene som klarte å overbevise Donald Trump om å angripe Iran, som nå reiser bust, er det sikreste tegnet på at forhandlingene er inne i et godt spor. Avtalen som diskuteres, skal ifølge lekkasjer begynne med en 60 dagers forlengelse av våpenhvila. I denne perioden skal USA lette på sanksjonene og gi Iran tilgang til frosne midler, mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet og oppgir noen av sine reserver av anriket uran. Deretter skal det åpnes videre forhandlinger om det iranske atomprogrammet. Det er for så vidt riktig som haukene i Washington hevder, at dette kan sees på som en seier for det iranske regimet, men det kan de langt på vei takke seg selv for. Det er nemlig krigen de ivret sånn for, som har styrket Teherans forhandlingsposisjon. USA kunne etter alt å dømme fått en mye bedre avtale dersom de hadde fortsatt forhandlingene på det tidspunktet da angrepet skjedde.
Det gjenstår fortsatt å se om avtalen går i boks eller om noen klarer å sabotere den i siste liten. Det er likevel grunn til å håpe at Trump nå er klar for å finne en vei ut. I så fall kan Iran-krigen snart føyes til en lang og tragisk liste over episoder i vårt århundre der det militærindustrielle komplekset og deres propagandister har vunnet fram over sunn fornuft og diplomatiske framstøt – uten at våpenmakta klarte å levere det de lovet. Det er verdt å minne seg selv om, neste gang du hører noen argumentere overbevisende for at mer krig er den eneste fornuftige løsningen i akkurat denne helt spesielle sammenhengen.
