Da Mímir Kristjánsson etter budsjettenigheten i fjor utbasunerte at det var «tidenes beste budsjettforlik», var det kanskje få som tenkte over hvor unik denne uttalelsen var. Det brøt fullstendig med gjeldende doxa på venstresida, der negativitet og kritikk ofte er den primære valutaen. Men folk lar seg ikke i lengden begeistre av negativitet. Hangen til surmuling finnes både til høyre og venstre, men jeg er ganske sikker på at det er venstresida som taper mest på det fordi dens mål er progressiv samfunnsforandring. Det krever en positiv tro på at det er mulig og realistisk å skape et bedre samfunn.