Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker». Også utdanningsforskere har vist til studien, og selskaper som selger teknologiske løsninger til skolen har integrert den i egen markedsføring.

«Mange har investert faglig integritet i å være KI-optimister.»

Problemet er at det ikke er hold i studien. To norske forskere ved Universitetet i Tromsø, stipendiat Magnus Ingebrigtsen og universitetslektor Marko Lukic, stusset ved grunnlaget for de positive konklusjonene. De tok kontakt med både artikkelforfattere og tidsskriftet, og forrige uke ble hele artikkelen trukket tilbake. Like lett er det ikke å trekke tilbake den store spredningen resultatene har fått. Magnus Ingebrigtsen forteller at når du spør KI-modeller som ChatGPT, Claude eller Gemini om det fins studier som viser at de gir bedre læringsutbytte, så blir denne studien fortsatt sitert som bevis.

Hvorfor fikk denne studien så stort gjennomslag? Det er nærliggende å tro at vi har å gjøre med en bekreftelsesfelle. Det betyr at man skrur av sitt kritiske blikk i møte med funn som støtter opp om egne synspunkter. Det er mange som har investert både penger og faglig integritet i å være KI-optimister, og her fikk de en fagfellevurdert studie som bekreftet deres syn. Som med så mye annet er det lurt å være føre var i møte med sterke trender og pengeinteresser. Store språkmodeller kan selvfølgelig ha en plass i norsk skole, men at det foreligger forskning som sier de gir positivt læringsutbytte, er altså helt feil.