Rykter og konspirasjonsteorier har fulgt menneskene til alle tider. Vårt behov for å finne sammenhenger i det som fortoner seg tåkete, gir ofte grobunn for fantasifulle og konspiratoriske forklaringer. I middelalderen gikk ryktespredning og teorier om bakenforliggende sammensvergelser ikke sjelden utover kvinner, som den engelske kong Henrik 4.s hustru, den upopulære Johanna av Navarra. Da hans sønn, Henrik 5. overtok, ble hun anklaget for å ville drepe kongen med heksekunst og trolldom. Men konspirasjonsteoriene har også dukket opp som store forklaringer på samfunnsfenomener, som da dolkestøtlegenden oppsto i kjølvannet av det tyske keiserrikets nederlag i første verdenskrig. Den tyske hæren var ubeseiret på slagmarken, men ble «dolket i ryggen» av sivile politikere, sosialister og jøder på hjemmebane.