Kamp mellom fraksjoner
I gårsdagens avis kritiserer gruppeleder i Rødt Oslo Siavash Mobasheri egen partiledelse. Han mener Rødt-ledelsen behandler Mímir Kristjánsson mildere enn Rød Ungdom, som har fått sterk offentlig kritikk for å spøke med politiske drap og terror. Medieomtale av ungdomspartiets landsmøte blir også sett negativt på. I et opprop før landsmøtet ber Mobasheri og en rekke andre Rødt-tillitsvalgte Rødt-ledelsen slutte å kritisere ungdomspartiet offentlig: «Hvorfor kaster folk i partiet stadig sine egne ungdommer til ulvene i mediene og kommentarfeltene», spør oppropet.
«Skal partiet være en maktfaktor?»
Det er harde ord, og de dekker delvis over at konflikten i moder- og ungdomspartiet ikke egentlig går mellom voksne og ungdommer, men handler om ulike politiske fraksjoner med avvikende syn på hva Rødt skal være. Skal partiet være en maktfaktor i dagens Norge, med mål om å flytte posisjonene fram for samfunnsgruppene partiet kjemper for? Eller skal det være et parti som prioriterer grasrot og aktivisme, men skyr posisjoner, makt og samarbeid innenfor det parlamentariske systemet? I moderpartiet er den første forståelsen i dag godt etablert. Fløyen som i dag styrer Rød Ungdom, står for det motsatte synet. I et leserinnlegg her i avisa beskriver nyvalgt nestleder Jaime Manuel Fuentes «makthaverne i Rødt» slik: «Når Rødt nå kan vandre i maktas korridorer, er drømmen oppfylt for noen.» Tidligere generalsekretær i Rød Ungdom Syver Kleve Kolstad skriver at «partiledelsen, der majoriteten er fulltidspolitikere eller partifunksjonærer, utvikler en egeninteresse av å holde politikken ‘stueren’, heller enn revolusjonær».
Konflikten i Rødt handler ikke primært om hvorvidt ungdom skal få være fraseradikale aktivister i en periode, men om hvilket parti dagens Rødt skal være. Mange av de eldre Rødt-medlemmer som støtter Rød Ungdom i disse dager, har da også kjempet samme kamp i moderpartiet. Det at de tapte, gjorde det mulig for Rødt å bli en maktfaktor å regne med i norsk politikk. Den posisjonen er det fortsatt mulig å undergrave, til fordel for fordums tiders ideer om hva partiet skal være. Det prosjektet fikk aldri luft under vingene i Norge.
