Armauer Hansens forskingsgjennombrot er vel verd eit drama, men denne oppsetjinga er for ufokusert.
Amund Grimstad
MENNESKE ELLER OBJEKT: Skal Armauer Hansen (Karl-Vidar Lende) ofre eit allereie sjukt menneske (Stine Robin Eskildsen) for å få gjennombrot i forskinga si? FOTO: SEBASTIAN DALSEIDE
Spedalsksjuka, eller lepra, har til alle tider vore sjukdomen til dei utstøytte. På slutten av 1800-talet var det lite att av den i Norge, men på Vestlandet hadde den klort seg skikkeleg fast. I Bergen var det til saman om lag 500 pasientar på fleire store institusjonar.
«Ekko fra fortiden» er så symbolmettet at den forkludrer sin egen visuelle tenkning.
Benjamin Yazdan
Speilinger av urett: Lena Urzendowsky som Angelika, et av mange kvinneliv som flettes sammen i «Ekko fra fortiden». Filmen vant juryprisen i Cannes 2025. Foto: Arthaus
Ekko fra fortiden
(«In die Sonne schauen», Tyskland, 2025) Regi: Mascha Schilinski Manus: Mascha Schilinski og Louise Peter Drama/ 2t. 35 min./ Kino
Fra en gård i Sachsen-Anhalt framstiller regissør Mascha Schilinski det tyske 20. århundret som et makabert wunderkammer av patriarkalsk undertrykkelse og skjebnesvanger fortielse. «Ekko fra fortiden»hopper ustanselig mellom fire tider – første verdenskrig, naziregimet på 40-tallet, 80-tallets DDR og nåtida – og plasserer kvinnenes lidelser, om det så er småjenter, tjenestepiker eller matriarker, i begivenhetenes sentrum. Gården antar oversanselige kvaliteter, og innsjøen i nærheten blir ikke bare en terskel mellom Øst- og Vest-Tyskland – den tar form av et mytologisk åsted for tapte minner, som en slags moderne versjon av Lethe, glemselens elv i Hades i gresk mytologi.