Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Film

Hundre og ti års ensomhet

«Ekko fra fortiden» er så symbolmettet at den forkludrer sin egen visuelle tenkning.

Speilinger av urett: Lena Urzendowsky som ­Angelika, et av mange kvinneliv som flettes sammen i «Ekko fra ­fortiden». Filmen vant juryprisen i Cannes 2025. Foto: Arthaus

Ekko fra fortiden

(«In die ­Sonne ­schauen», Tyskland, 2025) Regi: Mascha Schilinski Manus: ­Mascha Schilinski og Louise Peter Drama/ 2t. 35 min./ Kino

Fra en gård i Sachsen-Anhalt framstiller regissør Mascha Schilinski det tyske 20. århundret som et makabert wunderkammer av patriarkalsk undertrykkelse og skjebnesvanger fortielse. «Ekko fra fortiden»hopper ustanselig mellom fire tider – første verdenskrig, naziregimet på 40-tallet, 80-tallets DDR og nåtida – og plasserer kvinnenes lidelser, om det så er småjenter, tjenestepiker eller matriarker, i begivenhetenes sentrum. Gården antar oversanselige kvaliteter, og innsjøen i nærheten blir ikke bare en terskel mellom Øst- og Vest-Tyskland – den tar form av et mytologisk åsted for tapte minner, som en slags moderne versjon av Lethe, glemselens elv i Hades i gresk mytologi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen