I Aftenpostens mediekritiske spalte «Medierevisjonen» retter Anki Gerhardsen pekefingeren mot Klassekampen. Hun mener vi styres av gamle stereotypier som vekker en beskyttertrang overfor kvinner, selv når de har en mektig eller omstridt posisjon. De to artiklene som utløser en slik tolkning, er en lederartikkel som advarer mot grafsing i Mette-Marits private e-poster til Jeffrey Epstein og et intervju med Hilde Rød-Larsen, dattera til Terje Rød-Larsen. I omtalen av lederartikkelen gjør Gerhardsen det dessverre lett for seg selv ved å hoppe bukk over alt som står om kronprinsessas ansvar: Artikkelen slår blant annet fast at kontakten var med på å rehabilitere Epstein i det gode selskap, og den kritiserer Mette-Marits besøk hos ham og forsøk på å underspille relasjonen.

«Konsistensen er presse­etikken.»

Spørsmålet er likevel om det er presseetisk innafor å publisere de mest private detaljene i e-postene. Lederen mener nei. Det er altså ingen beskyttertrang overfor kvinnen Mette-Marit som utløser lederen, men en reaksjon på en offentlighet som trykker privat informasjon som ikke opplyser saken, til tross for at Vær varsom-plakatens punkt: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Klassekampen har tidligere kritisert TV 2s detaljrikdom i gjengivelsen av private meldinger fra tidligere Fellesforbund-leder Jørn Eggum. Konsistensen her er synet på presseetikken, ikke kjønnsdimensjonen.

For å likevel få kjønnsaspektet til å gå opp, strekker Gerhardsen sin tolkning til også å gjelde artikkelen med Hilde Rød-Larsen, som forrige uke ble intervjuet om å være viklet inn i en av verdens største nyhetssaker. Gerhardsen mener Rød-Larsen får ta rolla «som lidende datter». Det er en svært snever presentasjon av et intervju som er langt mer nyansert. Rød-Larsen svarer for hva hun selv har visst og gjort, og hun reflekterer nettopp over de problemstillingene om ansvar og egen rolle som Gerhardsen tegner opp – og en del andre. Gerhardsen skaper et svart-hvitt raster hvor bare Epsteins kvinnelige ofre har rett til å uttrykke følelser eller motta empati. En så endimensjonal medie­offentlighet er ingen tjent med.