Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri.

«Praktiske fag er nedprioritert.»

Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen. Blant elever på helse- og oppvekstfag tok hele 49 prosent påbygging og endte dermed opp uten fag- og yrkeskompetanse. På teknologi- og industrifag tok bare 6 prosent påbygg. Fagforbundet Styrke jubler over at flere unge starter på yrkesfag – men advarer samtidig om at rekordtallene ikke løser kompetansebehovet dersom systemet ikke får flere helt fram til fagbrev. «Ungdommen gjør jobben sin, de velger utdanningene norsk industri og velferdssektor skriker etter. Det viser at yrkesfag endelig får den respekten de fortjener. Men rekordtallene er verdiløse hvis vi ikke klarer å holde på elevene. For mange møter en stengt dør når de trenger læreplass», sier Henning Skau i Styrke. Hvert år er det 6000 som ikke får lærlingplass.

Det er fremdeles et stykke igjen før yrkesutdanning får den prestisje og plass den fortjener. Det krever en endring i hele skoleløpet. Over lang tid har praktiske fag i grunnskolen, som sløyd, skolekjøkken og håndverk, blitt nedprioritert. Ungdomsskolen har blitt en forskole for studieforberedende linje. Høyre er i ferd med å gjennomføre en etterlengtet endring av skolepolitikken, der digitale ferdigheter skal erstattes av konsentrasjon, og det skal innføres tydelige kunnskapsmål for hvert skoletrinn. Det som likevel mangler, er en tyngre satsing på praktiske fag i grunnskolen. Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole», som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la fram for to år siden, var et skritt i riktig retning, men den praktiske gjennomføringen gjenstår.