Civita-rådgiver Erik Løkke svarer meg befriende klart i fem punkter om Venezuela 10. januar. Han bekrefter sin høyst tvilsomme fortolkning av folkeretten, som førte til at han støttet Natos første krig «utenfor området», mot Jugoslavia (1999), og USAs invasjon i Irak (2003). Hans tolkning av folkeretten med hensyn til «en illegitim regjering som har tapt et valg uten å respektere utfallet», er i seg selv oppsiktsvekkende og blir forsterket av hans anklage om at jeg «ser helt bort fra regimets samarbeid med Russland, Kina, Iran og ikke minst Cuba». Det blir ikke klarere enn det om hva som rører seg i Civita og dets forgreininger til Nobelkomiteen.