Det er en vanlig oppfatning at under en tilsynelatende harmonisk overflate er naturen en arena for nådeløs konkurranse og kamp. Og ja, det er nå en gang begrensede ressurser her i verden, og da blir det kamp om godene, survival of the fittest, ikke sant? Men i naturen, som ellers, er det mye å hente på samarbeid, det viser seg hos sosiale organismer fra maur til menneske, og mange av de virkelig store nyvinningene i naturen dreier seg om symbiose der tett samarbeid mellom ulike arter har frambrakt helt nye løsninger. Alle (?) vet at lav, disse nøysomme organismene som kan vriste liv av stein, er et integrert samarbeid mellom alge og sopp, og at koraller er samarbeid mellom koralldyr og alger. Men naturen selv er bokstavelig talt gjennomvevd av slike gjensidige løsninger – jamfør skogbunnens «world wood web», mykorrhiza eller sopprot.