Kokokabana
Norske nyheter sett fra guttetur i Syden.
Jeg har akkurat landet fra min første vennetur på åtte år og må samle trådene. Jeg har livnært meg på kroatisk Karlovackoog olivenolje, og alt her hjemme er flytende for meg nå. Likevel har jeg et ansvar som journalist og vaktbikkje, og jeg slutter ikke å bjeffe. Selv ikke når stemmen er hes etter gjentatte taler på restaurant. («My friends are the best. Seriously, they are.»)
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn