
Dag Solstad
spinner videre på de himmelske visjonene fra «16.07.41».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Det er ingen fred å få i Jón Kalman Stefánssons mektige, mørke historiske roman.
Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Press 2025, 426 sider
Det stormer. Et iskaldt regn pisker, vinden uler og det henger vold i lufta. Selv om det bare er oktober, ligner dagen «den tyngste av alle vinterdager når lyset knapt finnes lenger». Vi skriver Anno Domini 1615, og inne i en liten stue i Vestfjordene på Island, med et hjerte fylt av frykt og uro, sitter presten Pétur og skriver et brev.
Allerede abonnent? Logg inn